Æres de som æres bør

Viking Håndball ønsker å takke sine trofaste og aktive medlemmer med heder og ære. Dette vises blant annet ved å utrope enkelte medlemmer til æresmedlem. Det er styret som setter kriteriene for hvem som kan bli et æresmedlem.

Kriteriene er at medlemmet må over tid ha framstilt seg som et godt forbilde, og enten ha vært:

  • Aktiv spiller
  • Aktiv trener
  • Aktiv i styret
  • En ressurs for klubben både på og utenfor banen

Disse er per i dag æresmedlemmer i Viking Håndball:

 

 

ARNE JOHNSEN

Jeg flyttet til Stavanger i september 1963 for å starte butikken Erling Johnsen AS, som akkurat da hadde kjøpt ”Strong” gården for å starte en klesbutikk innen dameklær.

Våren 1964 meldte jeg meg inn i Viking som den gangen trente på Gamlingen. Allerede samme år ble jeg valgt til formann i klubben. Jeg var formann i 3 år, og deretter har jeg nærmest hatt alle verv i klubben (kasserer, sekretær, oppmann og trener).

Selv spilte jeg aktiv fra A-laget og ned til D-laget frem til 1995, da jeg dessverre måtte gi meg på grunn av dårlige ankler.

I min tid med håndballen har jeg opplevd en utrolig utvikling. Fra utendørshåndball på grus og deretter asfalt på Gamlingen. Hetlandshallen, som den første innendørshallen, og deretter Stavanger Idrettshall. Tenker tilbake på den første innendørstreningen i den gamle og utslitte Stadionhallen.

Jeg var aktivt med i dannelsen av Viking Håndballklubb som ble stiftet i mai 1986, da den utgikk fra I.L. Viking. Det var fra da den store satsingen i Viking begynte med spill fra 3. divisjon og opp til Eliteserien. Klubbens fikk sitt første cupmesterskap i 1989 når vi slo SIF med sifrene 21-16.

Jeg har sittet mer eller mindre sammenhengende i Viking sitt styre fra 1964 og frem til 2005. I alt over 40 år. Gjennom årene har jeg også hatt forskjellige verv i kretsen. I mer enn 20 år har jeg, og sitter fortsatt som leder i Håndballalliansen i Stavanger. Håndballalliansen har ansvaret for fordeling av treningstider til klubbene i Stavanger.

 

HENNING KAVLI OLSEN

Jeg ble født i Haugesund i 1943, men flyttet til Drammen i 1948. Jeg startet å spille håndball i 15–16 års alderen. På den tiden spilte vi utendørs, på både gress og koks. En av klubbene hadde en bane med koksunderlag i en skog, så vi måtte henge klærene våre opp i trærne etter trening, og vaske oss i en bekk som rant like ved.

Tok Befalskolen for artilleriet i 1962 – 63. Flyttet til Stavanger i 1964 og har bodd her siden med unntak av når jeg studerte på Handelshøyskolen i Bergen.

Har vært medlem av Viking siden 1964. Var med i styret i Viking Håndballklubb siden klubben ble opprettet i 1986 og frem til 1998.

Spilte aktivt på A-laget fram til 1976. Deretter ble det spilling på diverse oldboyslag frem til 2000.

Av andre interesser kan jeg nevne at jeg reiser årlig til USA for å se på baseball. Leser mye, særlig om den andre verdenskrig, og min favorittmusikk er moderne jazz.

Ble førtidspensjonist i juli 2009 og jobber nå på dugnad i administrasjonen for Viking Håndball.

 

ANNE JORUNN JOHANNESEN

Jeg fikk anbefalt en klubb som het Viking da jeg lurte på hvor min sønn kunne spille håndball, så for 23 år siden kjørte jeg til Hetlandshallen og hans første trening.

Ble veldig godt mottatt av trener Øystein Bratteli, som etter endt trening lurte på om jeg kunne være oppmann. Hva gjør en oppmann spurte jeg? ”Joda, det er kun å holde på med noen drakter til kampen”. Ikke visste jeg at jeg fortsatt skulle holde på med Viking Håndball…

Ble etter hvert engasjert i styret, og etter ca 3 år ble jeg leder for ungdomsavdelingen etter å ha vært nesteleder et år. I denne tiden var Viking på Norgestoppen i håndball. Vi hadde hele første 7-eren på landslaget, vi spilte i Europa og Gunnar Blombäck skapte håndballfeber i byen. Dette gjenspeilet seg også i ungdomsavdelingen som merket økt pågang av folk som ville være med oss.

Da det ble bestemt at Viking og SIF skulle slås sammen til én eliteklubb var ikke stemningen stor, men ungdomsavdelingen (nå Viking Håndball) fortsatte sitt arbeid under Stavanger Håndball. Jeg følte da at vi var litt ute i ingenmannsland, og en klubb i klubben. Jeg var selv leder av Viking Håndballklubb og var observatør i styret til Stavanger Håndball på denne tiden.

Da SIF valgte å tre ut av Stavanger Håndball, var gode råd dyre. Skulle vi satse eller skulle vi forbli en ungdomsklubb? Som leder av klubben var det en hektisk periode med mye møtevirksomhet døgnet rundt. Gleden var derfor stor da medlemmene i Viking sa ja til fortsatt satsing på elite nivå og Gunnar Blombäck kom nok en gang til Stavanger.

Møtene ble ikke færre, men med mange positive mennesker rundt oss, og med entusiasmen som rådet klubben var det bare å krumme nakken å gå på igjen.

Jeg valgte etter 23 år med verv i klubben: oppmann, nestleder, leder, observatør, pølsekoker, dørvakt, kaffekoker, foreldre, møteleder, draktvasker, materialansvar, trenervikar, HMS ansvarlig og lagmamma å tre tilbake. Jeg arbeider nå som frivillig i klubben og er ikke arbeidsledig.

Jeg er heldig som har fått lov til å være med på en reise med klubben fra spill i Europa, til en berg og dalbane periode med samarbeidsklubb og til enda en ny opptur med Gunnar som ønsker å ta Viking nok en gang ut i Europa.

Jeg håper mange andre og har lyst til å være med på denne reisen.

 

ØYSTEIN BRATTELI

Øystein kom til Viking Håndball i 1983 – den gang som spiller. Siden har han vært trener for A-laget, og han var en viktig spiller for klubben i satsingsperioden for å etablere Viking som en eliteserieklubb.

Hadde det ikke vært for Øystein, så hadde vi kanskje ikke hatt minihåndball i Viking i dag. Han er nemlig opphavsmannen til minihåndballen. Videre har Øystein vært trener for aldersbestemte lag, og har også sittet i styret i flere år.

Inkluderende er et ord som kan sies om Øystein. Han inkluderer alle rundt seg til å bidra slik at det som skal bli gjort – blir gjort. Han har alltid vært en rett fram og veldig pålitelig mann, og vi må si at Øystein er det vi kaller en skikkelig Vikinggutt!